molte

Molteplanten blir 5–20 centimeter høy. Den har flikete, mørkegrønne blader. Hver plante får bare én blomst. Blomstene er hvite.

Plantene er enten hunnplanter eller hannplanter. For at det skal blir laget molter, må pollen fra hannplanten fraktes til blomstene på hunnplanten. Det skjer ved hjelp av insekter. Fra hunnblomstene utvikles det frukter. Frukten til molte er satt sammen av mange små, runde frukter som inneholder ett hardt frø. Bringebær er bygd opp på lignende måte. Både molte og bringebær blir kalt bær. Botanikere kaller moltefrukten for en samfrukt av steinfrukter.

Molter vokser på hele den nordlige delen av Jorda og finnes i hele Norge. De vokser på myrer, i våt skog og på lyngheier opp til rundt 1400 meter over havet. Hvis det blir frost når molten blomstrer, blir blomstene skadet og planten lager ikke frukt.

Det blir nesten ikke dyrket molter, så det meste blir plukket for hånd fra ville planter.

Mange plukker molter om sommeren. De fleste steder i landet kan man plukke molter og ta dem med seg. Det har man lov til på grunn av allemannsretten.

I fylkene Nordland, Troms og Finnmark kan den som eier stedet der moltene vokser, forby andre å ta med seg molter. Dette kan de gjøre hvis de selv tjener penger på moltene. Da må de sette opp skilt som forteller folk om forbudet. Det er likevel lov å plukke og spise molter på stedet.

Det er vanlig å bruke fruktene til å lage syltetøy, likør eller moltekrem. Mange mener at molter er verdifulle frukter, og holder stedene de plukker molte på hemmelig.

Molter har mye C-vitamin og har også en del A-vitamin og mineraler. Før i tiden ble molte brukt mot blant annet skjørbuk og forkjølelse. Bladene har blitt brukt mot diaré.

• bær
• frukt
• planter
• befruktning hos planter
• myr