En trosbekjennelse er en kort tekst som troende sier for å bekrefte at de tror på sin religion. De bekjenner seg til religionen sin. Ofte er trosbekjennelsen en gjengivelse av det viktigste i religionen.
Trosbekjennelsen blir vanligvis sagt for å bekrefte at et menneske tror på en gud eller det guddommelige.
Kristendommen har tre trosbekjennelser fra tidlig kristendom. En av de eldste trosbekjennelsene er den apostoliske trosbekjennelsen. I Den norske kirke blir den blant annet brukt når det er dåp. Den blir også lest av presten og menigheten ved gudstjenester på søndager. Trosbekjennelsen begynner slik: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».
I jødedommen er en av de viktigste trosbekjennelsene kjent som Shema. Den er slik: «Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én». Denne trosbekjennelsen understreker troen på den ene sanne guden og hans enhet. Å si «Shema» hver morgen og kveld regnes som en plikt i jødedommen. En plikt er noe man må gjøre.
I islam er trosbekjennelsen shahada viktig. Trosbekjennelsen er den første av islams fem søyler, og på arabisk er den slik: la ilaha illa Allah wa-Muhammad rasul Allah. Oversatt til norsk betyr det: «Det er ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet».
Buddhismen er litt annerledes enn de andre religionene. Det er Buddhas lære, og det å oppnå opplysning som er viktig. Buddhistene sier det slik: «Jeg tar min tilflukt til Buddha, jeg tar min tilflukt til Dharma, jeg tar min tilflukt til Sangha». Dharma er den buddhistiske læren, og Sangha er fellesskapet av munker og nonner.
