Rabarbra
| Rabarbra | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rheum rhabarbarum L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| rabarbra[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Slireknefamilien | ||
| Slekt | Rheum | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra nordlige og sentrale deler av Asia | ||
Rabarbraplanten (Rheum rhabarbarum) er en gammel, hardfør, mat- og medisinplante (staude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia (Sør-Sibir og Kina). Planten ble dyrket i Europa fra 1600-tallet[3] og kom til Norge på 1700-tallet.[trenger referanse]
Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre (eplesyre), men stilkene inneholder også en del oksalsyre som kan gi økt risiko for nyrestein.[trenger referanse] Melk kan forhindre dette til en viss grad.[trenger referanse] Rabarbra kan også virke som avføringsmiddel.[trenger referanse]
Rabarbra kan brukes til å lage desserter som suppe eller grøt ved koking sammen med sukker og jevning. Saften kan brukes som en aromatisk og syrlig ingrediens i drikke som brus og saft. Det finnes også flere kommersielle alkoholholdige drikker med rabarbra. Avhengig av landsdelen, høstes rabarbraen vanligvis frem til omkring Sankthans. Etter Sankthans blir planten stadig mer trevlete når den bygger opp næring til neste sesong.[trenger referanse]
Bladene inneholder særlig mye oksalsyre og regnes som giftige ved at oksalsyren hindrer kroppens evne til opptak av kalsium og jern.[3] Etter at rabarbrablader ble anbefalt brukt som grønnsak i England under første verdenskrig, ble de spist i betydelige mengder, og det skal ha kommet inn rapporter om akutte forgiftninger, og til og med dødsfall.[trenger referanse]
Utvalgte typer av rabarbra
[rediger | rediger kilde]- Early sunrise
- Elmsblitz
- Elmsfeuer
- Marshalls Early Red
- Prince Albert
- Rosenhagen
- Spangsberg
- Valentine
- Victoria
Dyrking
[rediger | rediger kilde]Rabarbra dyrkes vidt, og takket være drivhusproduksjon er den tilgjengelig store deler av året.[4][5][6] For god vekst trenger den nedbør og en årlig kjølig periode på 7-9 uker ved en temperatur på 3 °C (37 °F), kjent som "kjølingsenheter". Planten utvikler et betydelig underjordisk lagringsorgan (rabarbrakroner), og kan brukes til tidlig produksjon ved å flytte feltodlede kroner til varme forhold.[7][8] Rabarbra dyrket i oppvarmede drivhus kalles "drivhus-rabarbra" og kommer vanligvis i salg på forbrukermarkeder tidlig på våren, før utendørsdyrket rabarbra er tilgjengelig.[9][10] Drivhus-rabarbra er vanligvis en lysere rødfarge, mer delikat og søtere i smaken enn utendørs rabarbra. Etter forsert vekst for kommersiell produksjon kastes vanligvis kronene. I land med temperert klima er rabarbra en av de første matplantene som høstes, vanligvis midt til sent på våren, og vekstsesongen for feltplanter varer til slutten av sommeren.
Rabarbra som er skadet av sterk kulde bør ikke spises, da den kan inneholde mye oksalsyre som migrerer fra bladene og kan forårsake sykdom.[11]
Rabarbra vil vokse på de fleste jordtyper med en pH på 5,25 til 6,75, enten i full sol eller halvskygge, men må være godt drenert, og jorda skal ikke være for våt.[12]
Kineserne kaller rabarbra for "den store gule" (dà huáng) og har brukt rabarbrarot til medisinske formål.[13] Den er nevnt i "Den guddommelige bondens klassiker om urter og røtter", som antas å ha blitt samlet for rundt 1800 år siden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 19. september 2023. Besøkt 19. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hagerabarbra Rheum rhabarbarum som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 19. september 2023.
- ^ a b Oppslagsord Rhubarb i Kiple (red.) The Cambridge World History of Food Cambridge University Press 2000
- ^ «When Is Rhubarb in Season?». www.eatlikenoone.com. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «Rhubarb, fall trendy accord». www.eurofragance.com. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «The Amazing Health Benefits of Rhubarb». www.steadyhealth.com. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «How to grow rhubarb». www.rhs.org.uk. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «How To Plant Rhubarb Crown». gardenlittlediary.com. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «Rhubarb». grownintheuk.co.uk. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «How to Grow and Care for Rhubarb Plants». gardenerspath.com. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «Rhubarb is a Welcome Spring Vegetable». www.dakotamastergardeners.org. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «Seed». www.edenseeds.com.au. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ «Pharmacognosy of Rhubarb». pharmaxchange.info. Besøkt 15. februar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rabarbra i Encyclopedia of Life
- (en) rabarbra i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rabarbra hos Artsdatabanken
- (sv) rabarbra hos Dyntaxa
- (en) rabarbra hos ITIS
- (en) rabarbra hos NCBI
- (en) rabarbra hos The International Plant Names Index
- (en) rabarbra hos Tropicos
- (en) Kategori:Rheum rhabarbarum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rheum rhabarbarum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rheum rhabarbarum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Bioforsk Rabarbra Eit litteraturoversyn med vekt på innhald av eplesyre og oksalsyre[død lenke] (pdf) av Gunhild Børtnes
- Stor variasjon i norsk rabarbra
- The Rhubarb Compendium, Poison Information Arkivert 20. juni 2013 hos Wayback Machine.
- The Canadian Poisonous Plant Information System, Rhubarb
- Rabarbrarot brukt i urtemedisin (engelsk) Arkivert 21. mai 2013 hos Wayback Machine.
- TINE: rabarbraoppskrifter[død lenke]
