Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom finnes hos folk fra alle verdensdeler. Sykdommen er mye vanligere hos kvinner enn hos menn (10 til 20 ganger så vanlig). Omtrent 0,05 til 1 % av befolkningen har denne sykdommen. Den blir som oftest oppdaget når folk er mellom 40 og 60 år, men mange har hatt symptomer i flere år før de får diagnosen.

Man deler Sjøgrens syndrom inn i to typer:

• Primært Sjøgrens syndrom: Dette betyr at Sjøgrens syndrom er den eneste autoimmune sykdommen personen har.
• Sekundært Sjøgrens syndrom: Personen har Sjøgrens syndrom i tillegg til en annen autoimmun sykdom, for eksempel leddgikt (revmatoid artritt), systemisk lupus erythematosus (SLE) eller systemisk sklerodermi (systemisk sklerose).

Sjøgrens syndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens immunforsvar angriper kroppens egne celler og organer og skaper betennelse. Vi vet ikke sikkert hva som starter denne reaksjonen. Ved Sjøgrens syndrom angriper immunforsvaret typisk tårekjertlene, spyttkjertlene, slimhinnen i skjeden hos kvinner og noen ganger andre organer. Etter hvert fungerer disse kjertlene dårligere, og det fører til tørre øyne, tørr munn og tørr skjede.

Betennelsen i kroppen kan gjøre at man føler seg slapp, har nattesvette, får feber, hovne lymfeknuter, forstørrede spyttkjertler og utslett på leggene (små, røde prikker purpura). Tørrheten i øyne, munn, hud og skjede kommer gradvis. Mange føler seg også veldig trøtte hele tiden og trenger mer søvn enn vanlig.

For å finne ut om noen har Sjøgrens syndrom, tar legen vanligvis flere blodprøver. Ofte er senkningsreaksjonen (SR) høy sammen med høye nivåer av immunglobulin (IgG).

Ved autoimmune sykdommer lager kroppen ofte stoffer som angriper kroppens eget vev. Disse kalles autoantistoffer og kan måles i blodprøver. Ved Sjøgrens syndrom finner man ofte autoantistoffer som kalles antinukleære antistoff (ANA) med undergruppene SSA (Sjøgrens syndrom A) og SSB (Sjøgrens syndrom B).

Av og til er det nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) for å stille diagnosen. Denne tas vanligvis fra innsiden av underleppen (leppebiopsi), der det ligger mange små spyttkjertler like under overflaten. Vevsprøven kan vise tegn på betennelse rundt utførselsgangene til spyttkjertlene.

Behandlingen retter seg mot symptomene.

• Tørre øyne behandles med kunstig tårevæske som dryppes i øynene for å fukte og beskytte overflaten av øyet.
• Spyttproduksjonen kan stimuleres ved å bruke sukkerfrie pastiller eller tyggegummi. Man kan også bruke «kunstig spytt» for å fukte munnen. Mange synes det hjelper å drikke små slurker vann jevnlig. God tannhygiene er svært viktig for å unngå tannproblemer, og regelmessige besøk hos tannlegen anbefales.
• Hos kvinner kan tørrhet i skjeden behandles med kremer eller salver.
• Mot ledd- og muskelsmerter kan smertedempende medisiner brukes for å lindre smerter.

Man bør unngå medisiner som kan være vanedannende eller som kan forverre tørrheten. Immundempende legemidler brukes vanligvis ikke, men kan være aktuelt ved spesielle komplikasjoner eller hvis sykdommen er veldig aktiv.

De kroniske symptomene ved Sjøgrens syndrom kan redusere livskvaliteten, men de fleste som har sykdommen har normal forventet levealder.

SSA- og SSB-antistoffer kan overføres til fosteret fra rundt svangerskapsuke 15. Dette kan i sjeldne tilfeller (hos 1–2 % av de med disse antistoffene) føre til hjerterytmeforstyrrelser hos fosteret, som hjerteblokk og for lav puls. Derfor er det viktig med ekstra kontroller under graviditeten for kvinner med disse antistoffene.

Sjøgrens syndrom kan også forekomme hos barn (juvenilt Sjøgrens syndrom), men det er sjelden. Symptomene hos barn kan være litt annerledes enn hos voksne. Tørrhetsplager er ofte mindre fremtredende, mens hevelser i spyttkjertlene er vanligere. Blod- og vevsprøver viser de samme typiske forandringene som hos voksne.

• immunsystemet
• autoimmune sykdommer
• bindevevssykdommer