Fortifikasjon er læren om hvordan man bygningsteknisk skal beskytte mot skadevirkninger av fiendtlige våpen.
Ordet befestningskunst brukes om den historiske delen av begrepet, mens fortifikasjon har et moderne taktisk/teknisk tilsnitt og brukes som fellesbetegnelse for hele fagområdet.
- Se også befestning.
Historisk har det vært et rustningskappløp mellom beskyttelsesteknikk og beskyttelsesmateriell på den ene siden, og våpnenes sprengkraft og presisjon på den andre. Det har i perioder vært lagt ned mer kreativitet og ressurser i fortifikasjonskunsten, det vil si hvordan man bygningsteknisk kunne redusere effekten av fiendens kanoner, enn i utviklingen av kanonene selv. I enkelte epoker har festninger vært nærmest uinntakelige, mens i andre epoker har fortifikasjonens beskyttende effekt som følge av våpenutviklingen vært minimal, og man har søkt beskyttelse på andre måter, for eksempel gjennom bevegelse eller skjul. Et eksempel kan være kystartilleriet, som tradisjonelt baserte beskyttelsen på fortifikasjon, men som i dag har gått over til lette og mobile enheter som følge at festningsanleggenes sårbarhet for moderne presisjonsvåpen.
Det er lett å assosiere fortifikasjon med panser og betong, til fysiske sperrer og forsterkede bygninger, men fortifikasjon må også sees i relasjoner til andre typer trusler og forsvarstiltak, for eksempel i det digitale rom. I cyberspace handler beskyttelse heller ikke bare om å beskytte de fysiske gjenstandene som gjør digital kommunikasjon mulig, men også informasjonen som finnes der og de protokollene som gjør det mulig å lagre og utveksle informasjon. Et digital sikkerhetssystem skal bidra til at skjermet informasjon ikke spres, at informasjonen ikke manipuleres, og at informasjonen er tilgjengelig for dem som trenger informasjonen og som har lovlig tilgang til den.