Douglas DC-7 var et amerikansk firemotors passasjerfly. Det var direkte videreutviklet fra forløperen DC-6B.
DC-7
Douglas DC-7C
Av
Erik Collin/SAS.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Historie
DC-7, som var en videreutvikling av DC-6B med strukket skrog og kraftigere motorer, fløy første gang 18. mai 1953, og ble tatt i bruk av American Airlines i november samme år. I alt ble 338 DC-7 produsert, hvorav 105 DC-7, 112 DC-7B og 121 DC-7C.
Også kjent som Seven Seas, var DC-7C det første passasjerflyet som kunne fly non-stop begge veier over Atlanterhavet. DC-7C fløy første gang 20. desember 1955, og ble tatt i bruk på transatlantiske ruter av Pan American fra juni 1956. SAS brukte 14 DC-7C fra 1956 til 1967.
Spesifikasjoner
DC-7C var utstyrt med fire Wright R-3350 Turbo-Compound 18-sylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 3400 hestekrefter, og flyet hadde normalt kapasitet for 60 til 105 passasjerer.
- Vingespenn: 38,86 meter
- Lengde: 34,21 meter
- Maksimal startvekt: 64 865 kilogram
- Marsjfart: 570 kilometer i timen
- Rekkevidde: 7409 kilometer med maksimal nyttelast.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.