fosterhjem

I ordinære fosterhjem har fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten i omsorgskommunen eller på vegne av barnets foreldre. I ordinære fosterhjem er plasseringen frivillig.

Noen barn og unge har behov for ekstra oppfølging. De kan ha utfordringer som gjør at det ikke er noe alternativ å plassere dem i ordinære fosterhjem. I et spesialisert fosterhjem kan en av de voksne ha oppdraget som fosterforelder på heltid, og vedkommende kan ha relevant utdanningsbakgrunn, yrkesmessig erfaring eller tidligere erfaring som fosterhjem.

Også familiemedlemmer, slektninger eller andre deler av barnets nettverk, som fotballtrenere, lærere eller venner kan være fosterhjem. Vanligvis skjer en plassering i et slekts- eller nettverksfosterhjem gjennom familieråd. Et familieråd er et møte, hvor personer fra slekt og nettverk er invitert til å foreslå løsninger for det enkelte barnet.

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Plikten strekker seg ikke lenger enn til å vurdere og medfører ingen plikt til å velge et slikt fosterhjem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet faglige anbefalinger til kommunene når de skal foreta fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk.

Beredskapshjem er et privat hjem som på kort varsel kan ta imot barn og unge som er i en akutt situasjon. Et beredskapshjem skal ha omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i et ordinært fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.