Islandshest om sommeren. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Islandshest er en husdyrrase som kommer fra Island, men som i dag finnes i mange land. Den er en forholdsvis liten hest, og regnes derfor som en ponni. Gjennomsnittlig mankehøyde er 135 cm med en vekt mellom 320 og 450 kg.
Islandshesten er av samme opprinnelse som de fire norske hesterasene; dølehest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og nordlandshest, men kan også være influert av britiske ponnier.
Islandshesten har ikke hatt noe særlig genetisk innblanding fra andre raser på rundt 1100 år. Kilder oppgir at det helt fra år 982 har vært forbudt å importere hester til Island.
Nyere genetisk forskning bekrefter at rasen har stor genetisk variasjon på tross av isolasjonen og store vulkanutbrudd, som gjennom historien har redusert antallet hester vesentlig. For eksempel førte vulkanutbruddet på Island i 1784–1785 til en reduksjon i antall hester til cirka 8000, men 60 år senere hadde bestanden vokst til rundt 40 000.
Hesteholdet på Island har alltid vært flokkbasert, der hestene går ute hele året. Islandshesten har tykk, vannavstøtende vinterpels som egner seg for uteliv. Den utvikles langsomt, og innridning skal først skje når hesten er rundt fire år gammel.
Gangartene pass og tølt er spesielle for rasen i tillegg til de tre vanlige gangartene. Ved passgang forflyttes samme sides ben fremover samtidig. Tølt er en høyt skattet gangart, en firtaktig gangart beskrevet som «løpende skritt» som sikrer en behagelig ridetur.
Rasen viser mange fargekombinasjoner. Vanligst er rødt og brunt i forskjellige nyanser, men skimlete, grå, palomino (skittengul med hvit man og hale), borkete og blakke hester finnes også sammen med store hvite tegninger (botet).
Det avles på de beste hestene slik at rasen og bruksegenskaper utvikler seg i positiv retning. Også yngre hester som ikke brukes videre i avl eller som brukshester blir menneskemat. Island har tradisjoner for at slakt av hest også er menneskemat. Islandshesten kan bli svært gammel, 25–30 år.
På Island ble hesten tradisjonelt benyttet som fremkomstmiddel. I dag er det en populær ridehest med egen sportsgren, og det eksporteres hester til hele verden.
I Norge er rasen en populær ride- og fritidshest med et eget avlsarbeid. Norsk Islandshestforening har registrert vel 5000 hester i Norge. I avlen vektlegges eksteriør med 35 prosent og rideegenskaper med 65 prosent. Skalaen i bedømmelsen strekker seg fra fem til ti. Karakteren fem er det samme som at man ikke viser gangarten. I sportsklasser strekker skalaen seg fra null til ti.
Premiegraden en hest oppnår på utstillingene er basert på gjennomsnittspoeng for alle de egenskapene som inngår i eksteriør og rideegenskaper.
Islandshestenes konkurranser, gangartskonkurranser, har nordisk, europeisk og verdensmesterskap.
I det globale registeret for islandshester, WorldFengur, er det registrert over 563 000 hester (2024), med avstamning, oppdretter, eier, resultat fra konkurranser og avlsvurdering i alle deltakende land. Databasen er unik, etablert i 2000 i samarbeid mellom myndighetene på Island og den internasjonale islandshestforeningen. På Island er det cirka 80 000 hester i denne databasen. På verdensbasis er 21 land medlemmer i WorldFengur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.