Medgift er formue (i form av penger, jord, eiendom, eller lignende) som en kvinnes foreldre (eller andre slektninger) overlater henne når hun gifter seg. I Norge var visse former for medgift vanlig ut på 1800-tallet. I en del kulturer er medgift fortsatt et viktig element ved inngåelse av ekteskap.
Ifølge de eldste norske lovene hadde ikke en datter arverett hvis hun hadde en bror. Hun var i stedet berettiget til heimanfylgje, som foreldrene skulle gi henne ved hennes giftermål. Magnus Lagabøtes landslov har en del bestemmelser om medgift. Kvinnene fikk nå arverett, noe som innebar at det ble mer vanlig å gi jordegods som medgift. Loven slo fast at ikke mer enn ⅓ av kvinnens medgift skulle bestå av klær. Resten måtte være av en slik art at også mannen kunne ha nytte av det.
Mannen hadde ikke arverett til konas medgift. Hvis mannen døde først, beholdt kona medgiften og tilgaven (kalt mund) fra mannen som særeie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.