Kvartærgeologi: Rullesteinstrendene på Jomfruland tilhører Raet, avsatt mot slutten av siste istid.
Dyreliv i kvartær: Mammut. Øverst: Huleristning fra eldre steinalder. Nederst: Rekonstruksjonstegning.
Kvartær er en periode i geologisk tidsregning. Den strekker seg fra 2,58 millioner år tilbake og frem til i dag.
Mye av de løsmassene som finnes på Jorden, ble dannet i kvartær. I Norge er leire, sand, grus og morene fra denne perioden, og landskapet vi ser rundt oss er i stor grad formet i kvartærtiden. Studiet av kvartærtidens avsetninger og prosesser kalles kvartærgeologi.
Kvartær følger etter perioden neogen og er den yngste delen av æraen kenozoikum.
Kvartær deles inn i to epoker:
Siste istid i det nordlige Europa.
Fra begynnelsen av kvartær ble klimaet kaldere og etter hvert preget av verdensomspennende svingninger mellom kaldt og mindre kaldt klima (istider og mellomistider). I de kalde tidsavsnittene var store deler av Nord-Amerika, Nord-Europa, Sør-Amerika, Antarktis og fjellområdene på Jorden dekket av opptil kilometertykke ismasser, mens beltene med kaldt og tørt, såkalt periglasialt klima flyttet seg i retning vekk fra polene.
De store mengdene av vann som ble bundet som is på land, førte til at havnivået sank med mer enn 100 meter under hver istid. Når temperaturen steg og isen smeltet, vandret klimabeltene mot polene igjen og havnivået steg. I tillegg til disse forandringene fikk man en nedtrykking av jordskorpen der ismassene hadde ligget under istidene. Når isen smeltet, steg jordskorpen igjen og gav en landhevning som fortsatte lenge etter at breene var forsvunnet.
De mindre kalde tidsavsnittene mellom hver istid har vart mellom 10 000 og 30 000 år, og var karakterisert ved temperert klima og vegetasjonsforhold omtrent som i dag. Antakelig har det vært minst 20–30 istider med mindre kalde mellomrom i løpet av kvartær. Årsaken til de historiske klimaendringene kan ligge i periodiske forandringer i Jordens rotasjonsakse, slingringen («wobbling») i denne og i Jordens bane rundt Solen (se Milanković-sykluser), selv om andre faktorer, som variasjoner i solstrålingen og vulkanutbrudd, også kan ha spilt inn.
I dag foregår det en global økning i gjennomsnittstemperaturen og dermed klimaendringer, som i all hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet, først og fremst forbrenning av olje, kull og gass. Dette er en av grunnene til at det foregår en prosess om å gi navnet antropocen til den siste delen av holocen.
Klimaendringer har gjort at kvartær er en periode med omskiftelig livsmiljø. Blomsterplanter og insekter er viktige grupper på land. Pattedyrene har opplevd en stor utvikling, der blant annet mange store pattedyr har blitt utryddet og mennesket har utviklet seg. I Norge finner vi blant annet fossiler av mammut fra tidligere deler av kvartær.
Klimaendringene som skjedde i kvartær, med perioder med istider i nord og tørke i tropene, har etter all sannsynlighet vært av avgjørende betydning for utviklingen av slekten Homo . En tidlig form av Homo er nå kjent fra før kvartær, men det er etter periodens begynnelse at slekten får sin første store oppblomstring med flere arter av tidlig Homo.
I begynnelsen av kvartær fantes det også fortsatt flere arter i slekten Australopithecus, i midten av perioden var disse avløst av senere former.
Kommentarer (4)
skrev Finn Morten Bessesen
Hei. Dere skriver: "I dag foregår det en global økning i gjennomsnittstemperaturen og dermed klimaendringer, som i all hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet". Jeg kjenner ikke til at det finnes studier som med sikkerhet kan fastslå at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den relativt sett moderate globale oppvarmingen vi har hatt siden den lille istid. Snarere tvert imot ser vi at den globale oppvarmingen i hovedsak ser ut til å være styrt at naturlige prosesser, siden den ikke følger et mønster som korrelerer med mengden antropogen CO2 sluppet ut. Jeg tenker da spesielt på varmeperioden i tiden før andre verdenskrig og den påfølgende kuldeperioden når CO2 utslippene virkelig begynte å øke. Likeledes utflatingen av global oppvarming etter 1999. For oss geologer som har studert det sterkt varierende og de brå endringer i klimaet i Holocene, og hvilken betydning dette har hatt for sivilisasjonenes utvikling, er det også besynderlig dersom naturlige klimaprosesser nærmest plutselig skulle opphøre bare fordi menneskene slipper ut relativt sett små mengder CO2 til atmosfæren. Klimaforandringene er en kompleks vitenskap hvor utsagn som at "de i hovedsak er styrt av menneskelig aktivitet" må kunne sies å være et pseudovitenskapelig utsagn. Menneskenes bidrag må inn i regnestykket, men betydningen må man være varsom med å fastslå med skråsikkerhet.
svarte Lene Liebe Delsett
Som leksikon omtaler vi det som er etablert kunnskap. Vitenskapelig konsensus fastholder at menneskeskapte utslipp er den viktigste faktoren bak oppvarmingen. Se gjerne https://snl.no/klimaendringer.
svarte Finn Morten Bessesen
"Vitenskapelig konsensus! er på mange måter en selvmotsigelse med referanse til grunnleggende vitenskapsteori. (eks Karl Popper)
Klimavitenskapen er en meget komplisert vitenskap, og det finnes ikke noen empiriske vitenskapelige konklusjon på at det er antropgen CO2 som er hoveddriveren for den relativt beskjedne oppvarmingen vi har hatt siden den lille istid på 1700 tallet. Hypotesen om at antropogen CO2 er hoveddriveren er basert på teoretiske computermodeller, hvor man legger inn ulike variable styringsparametre. Det er ganske graverende dersom et leksikon ikke formidler hvor usikre disse dataene er på det nåværende tidspunkt. De bør derfor i et leksikon i fremstilles som om "science is settled".
svarte Marit M. Simonsen
Du har rett i at klimavitenskapen er meget komplisert. Store norske leksikon overlater til klimaforskere å formidle hva som er etablert og hva som er usikkert, ut fra beste tilgjengelige kunnskap.
I artikkelen klimaendringer står det:
«Siden 1750, da måling av temperaturer med termometer begynte, har det forekommet global oppvarming på omkring 1,1 °C ifølge den sjette klimarapporten til FNs klimapanel fra 2021. Mesteparten av økningen har funnet sted etter 1950 på grunn av økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren, og er knyttet til menneskelig aktivitet.»
Hilsen Marit M. Simonsen (redaktør)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.